Förändrade resvanor

[JohnS]

En del forandringer har vi nok gjort i årenes løp. vi også. Vi er ikke på langt nær like ivrige etter å oppsøke historiske steder (les: ruiner) lengre. Det samme gjelder smale gater i små byer, med blå dører, blomsterkrukker og bouganvilla, vi har gått gjennom så mange av dem at de er ikke like spennende lengre.

Når det gjelder å være tilkoblet, har vi beveget oss i den andre retningen. De første årene var man desperat etter å finne en norsk avis for å følge med i hva som skjedde hjemme. De siste årene er det en viktig del av ferien å være i Hellas med hele seg, og la verden der hjemme greie seg uten oss, og jeg kunne ikke drømme om å koble meg opp for å høre lokalnyheter. Det ville være like utenkelig som å ta med seg norske matvarer i kofferten. Selv om jeg kan koble opp min iPhone, gjør jeg det nesten aldri. Det kan hende jeg tar en tur innom en internettkafe en eller to ganger i løpet av to uker, selv om det også blir sjeldnere etter at jeg ble pensjonist, og ikke kjenner det samme ansvaret for å sjekke mail.

Menneskene vi møter der nede, og kontakten med dem, blir mer og mer viktig for hver gang vi reiser, og er nå noe av den viktigste årsaken til at vi fortsetter å reise.

Vi prøver å ta en tur i året til et kjent sted, og en tur til et nytt og ukjent. Og vi har fremdeles mye vi er interessert i se for første gang, særlig lengst i nord, og i innlandet.