Gresk mat er et mye omtalt tema på kalimera.nu. Jeg skal ikke skrive noe revolusjonerende nytt her, men kanskje dette kan være greit å lese for noviser, i stedet for å lete gjennom masse tråder om dette. Altså:
Mange jeg kjenner, og ikke kjenner, kommer hjem fra Hellas og skryter uhemmet av ferien sin, ”Men”, legger de gjerne til, ”jeg synes ikke maten var noe særlig.”
Til dem vil jeg si: Du har spist feil. Skal du ha gode matopplevelser i Hellas, må du:
1. Bestille et måltid slik grekerne bestiller det (ikke på gresk, her snakker vi om sammensettingen av måltidet)
2. Bestille ”typisk gresk mat”
3. Gå på de rette stedene.
For å ta det siste først: De rette stedene har meget sjelden bilder på veggen av alle rettene i menyen, de heter aldri noe med Scandinavia og de ligger oftest ikke i den turistifiserte hovedgaten. Det er ingen absolutt regel, men de små spisestedene i bakgatene, med meny bare på gresk (og til nøds engelsk), og vonde stoler serverer ofte den deiligste maten. Legg til et par blendende neonlys, og du er i himmelen, iallfall gourmetmessig. Har tavernaen et lokale til å spise inne i, betyr det gjerne at den er åpen vinterstid, et godt tegn. Sjekk også ut hvor grekerne selv spiser, men husk at sommerstid går de gjerne ut så sent som ti eller elleve om kvelden for å spise middag.
Ikke spør hun i resepsjonen på hotellet eller han som leier ut solstoler på stranda om hvor det beste spisestedet i byen ligger. Sjansene for at de har en bror/tante/forlover/kompis/firmenning som driver en taverna er stor, og de vil garantert henvise deg til denne, selv om den er byens grusomste sted.
Hvis du ikke orker å foreta all denne researchen, husk iallfall punkt 2:
I Hellas spiser du gresk mat. Pepperbiff, schnitzel og svinekoteletter inntar du hjemme hvis du absolutt må ha det. Italiensk mat kan være ok, iallfall hvis du ikke har spist italiensk mat i Italia noen gang. Årsaken til at du skal unngå u-gresk mat, er at den sjelden er særlig bra tillaget, med mindre du går på en fancy, internasjonal restaurant.
Her finner du noen eksempler og oppskrifter på gresk mat.
Så til punkt en. Når grekerne går ut bestiller de ikke typisk forrett – hovedrett – dessert. De bestiller det som frister på menyen, og det kan godt være en salat, et lass med småretter og en hovedrett. Eller noe sånn. Maten plasseres midt på bordet etter hvert som den er ferdig laget, og så tar alle litt av alt. Blir de ikke mette, bestiller de litt til. Med mindre du er på et veldig turistifisert sted, vil også maten avspeile dette. For eksempel: Du bestiller en tomatsalat til forrett (fordi du ikke har lest dette før du drar), og foran deg kommer en diger bolle med oppskårne tomater og olivenolje. Og kun det. Tomatene er saftige og smakfulle som bare greske tomater kan være, men det blir jo litt kjedelig i lengden. Faktum er at denne bollen med tomater er beregnet på å deles på flere, sammen med mange andre retter. Mezédes kalles dette, egentlig betyr det småretter. Men som sagt kan mange småretter/forretter gjerne utgjøre en hel lunsj eller middag, og ingen blir sure på deg fordi om du ikke bestiller hovedrett. Eller dessert.
Derfor, se på menyen med andre øyne, prøv deg fram, lek litt. Gresk mat er praktisk talt aldri sterk, så du trenger iallfall ikke være redd for ildtunger ut av munnen selv om du bestiller mat du ikke helt vet hva er.
Er man bare en (eller to) som skal spise, kan det, med mindre man har ulvehunger, være greit å bestille en ”pikilía”. Disse har ofte, men ikke alltid, tema som kjøtt, fisk eller ost, og da får man et fat med et lite, lekkert utvalg av mat laget av de nevnte ingrediensene, samt litt salat, grønnsaksrører etc. Selv om pikilía ikke står på menyen, kan det godt være at de lager det til deg likevel, om du spør pent.
Og til slutt: Brød blir satt på bordet enten du vil eller ei, du betaler ikke mye for det, og det virker svært, svært underlig for servitøren om du sender det tilbake til kjøkkenet.
Ellers kan du lese mer om gresk mat
her.