![]() |
#4
|
|||
|
|||
![]() Citat:
Et bilde på dette kan være at greske hjem og private uteplasser som regel er i perfekt stand. Inne finnes ikke et støvkorn, balkongene vaskes etter hvert regnskyll, murer og trapper hvitmales hver vår. Samtidig kaster man gamle madrasser, ødelagte vaskemaskiner og tomme colabokser hvor det skal være. De siste ukene har det daglig vært "stille" demonstrasjoner utenfor greske rådhus, folk som protesterer på vanstyret og de vanskelige forholdene de tvinges til å leve under - Indignados. I en analyse i Athens News ble dette beskrevet som unikt i Hellas, aldri før har det vært denne typen tverrpolitiske demonstrasjoner, og folk opplevde for første gang at man i et felleskap (som ikke ble styrt av politisk parti eller organisasjon) faktisk kunne arbeide sammen mot et mål. For oss nordboere er ikke dette noe unikt, for grekerne er det altså det. Det tegnes et bilde av Hellas i pressen som om alle har lurt unna skatt og pensjonerer seg når de er 53. Dette er selvsagt ikke riktig. De fleste grekere har betalt sin skatt og pensjonerer seg når de er ca 65. Det er i hovedsak den 1 millionen grekere som eier egne (små og store) bisnisser som har hatt mulighet til å snyte på skatten, og det er i hovedsak de som tjener mest i denne gruppen som har gjort det. Kostas Karamanlis gikk for øvrig til valg i 2004 med å love at han skulle få en slutt på korrupsjon og han skulle rydde opp i den offentlige økonomien. Han vant valget, (grekerne ønsket altså denne opprydningen), men hva skjedde? Ikke bare ga han blaffen i valgløftene, han styrte Hellas i grøfta. Så er det rart at Hellas ikke stoler på politikerne sine? De har ønsket endring lenge, enten det er for sin egen familie eller samfunnet. En ting var at venezianerne og tyrkerne ikke var å stole på, men når statsministeren (greske Karamanlis) heller ikke er det, hva skal man gjøre? Nåja, det var enkelt forklart, men det er komplekst og jeg er ingen samfunnsforsker ![]() |
Ämnesverktyg | |
Visningsalternativ | |
|
|