![]() |
|
#1
|
||||
|
||||
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() Ibland (eller alldeles för ofta om jag ska vara ärlig) känns det som om det ligger nåt i det. Efter att ha tillbringat fem månader iår (fr mitten av mars t mitten av augusti) i Grekland, så förstår jag en hel del. Men steget till att prata språket känns ooooootrooooooligt långt! ![]() |
#2
|
||||
|
||||
![]() Citat:
![]() ![]() |
#3
|
||||
|
||||
![]() Citat:
![]() Karin |
#4
|
||||
|
||||
![]()
Dessutom har du ju börjat lyssna på grekisk radio nu!
![]() ![]() ![]() Karin |
#5
|
||||
|
||||
![]() Citat:
![]() ![]() ![]() Dessuten forstår jeg det når de snakker om tall og ukedager! Det er så kult å kjenne igjen ord! Jeg har blitt helt hekta jeg nå! |
#6
|
||||
|
||||
![]() Citat:
![]() ![]() ![]() Karin |
#7
|
|||
|
|||
![]()
Tre vintre har jeg gått greskkurs men prate flere setninger etter hverandre.....IKKE, og langt mindre å kunne føre en fornuftig samtale. Den første bøygen var alfabetet, før bokstavene sluttet å danse og slo seg til ro. Situasjonsbetinget dysleksi kalte jeg det. Den har jeg kommet over. Men noen fraser har det jo blitt. De mest nødvendige for å kunne overleve: Μια μπιρα παρακαλω og Ενα Ουζο παρακαλω og Ενα Ουζο ακομα παρακαλω
Nei, jeg tror fullt og fast på at man lærer best ved å bo i Hellas en tid, og det skal for min del skje om to år. Da skal alle grekere jeg kjenner i mitt nye hjem Pythagorion bli mine læremestre. Inge |
#8
|
||||
|
||||
![]()
Ja, jeg led også av akutt dysleksi en ukes tid før det falt på plass. Har ihvertfall fått større forståelse for hvordan det må oppleves å ha dysleksi, eller at det kan være vanskelig for de minste på skolen å lære alfabetet. Skal alltid ha det i tankene, ja. Men nå går det litt rundt for meg, begynner å lese R istedenfor P på norsk og sånn. Det er nok en overgangsfase. Også den spansken da, som popper opp nå og da og forstyrrer.
|
#9
|
||||
|
||||
![]() Citat:
![]() - det er visst problematisk nok uten.......... ![]() ![]() |
#10
|
||||
|
||||
![]() Citat:
|
#11
|
||||
|
||||
![]()
Det är min upplevelse också! De allra flesta blir otroligt glada över att man försöker! Man får akta sig för att uttala orden för väl bara... Då tror de att man kan mer än man gör och börjar prata jättefort!!
Så ibland är det en fördel att låta som en "xenos"! |
#12
|
||||
|
||||
![]() Citat:
![]() ![]() Karin |
#13
|
||||
|
||||
![]() Citat:
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
#14
|
||||
|
||||
![]() Citat:
![]() För mig var det sen så att det gick i vågor. Efter en månad tyckte jag att jag förstod jättemycket och att jag snart kunde börja prata. ![]() ![]() ![]() Sen fortsatte det så resten av tiden. Men självfallet gick det bättre och bättre ju mer jag övade. Men att steget är långt mellan att förstå ett språk till att prata det gäller ju inte bara för grekiska. Så är det väl med de flesta nya språk.... |
#15
|
||||
|
||||
![]() Citat:
![]() Karin |
#16
|
||||
|
||||
![]()
Just precis! Det kan lätt kännas som om orden ligger och brottas med varandra innanför pannbenet istället för att trilla ner i munnen, där man behöver dem!
![]() ![]() ![]() ![]() |
#17
|
||||
|
||||
![]() Citat:
|
![]() |
Ämnesverktyg | |
Visningsalternativ | |
|
|