![]() |
#11
|
|||
|
|||
![]()
Regjeringen viser en skremmende dobbeltmoral i en tid hvor våre europeiske naboer sliter. Vi tjener penger på eurokrisen, når vi egentlig burde hjelpe, skriver*Benedikte Pryneid Hansen, Attac-leder.
En av mytene om eurokrisen er at de søreuropeiske landene i mange år har hatt for store velferdsstater og «levd over evne». De som virkelig har levd over evne, er bankene. Da disse til slutt måtte reddes fra kollaps, ble spekulantenes tap omgjort til statsgjeld. Denne gjelda er det nå vanlige folk i Europa som må betale. Norges del i gjeldskrisen er det først og fremst oljefondet som står for. Før krisens utbrudd i 2007, eide oljefondet til sammen 78.174 millioner kroner i statsgjeld i de mest kriserammede landene: Portugal, Irland, Italia, Hellas og Spania. Oljefondet var også blant mindretallet av kreditorene som stemte mot å slette deler av Hellas’ gjeld i 2011. Norge har økt sine utlån til IMF de siste årene, med det i tankene at pengene skal bidra til å løse eurokrisen. Pengefondet har et langt rulleblad, og insisterer fortsatt på at kriser best løses ved å sørge for at banker og finansinstitusjoner får tilbake sine fordringer. Også selv om det betyr at man må kutte i velferd og lønninger og dermed redusere kjøpekraften og skape sosiale kriser. Pengene til IMF får Norge igjen med renter. Befolkningene i de mest kriserammede landene – Hellas, Spania, Portugal, Irland og Italia – bærer nå en gjeldsbyrde det ikke er mulig å betale tilbake. Massiv gjeldsslette må til for at disse landene skal komme seg ut av krisen. Kreditorer, inkludert Norge, må ta sin del av tapene. Norske myndigheter har slettet gjeld til utviklingsland for å kunne bidra til å bygge opp økonomier. Denne politikken må videreføres til også å gjelde ikke-bærekraftig «i-landsgjeld». Dette er utdrag fra en artikkel du finner her:* http://www.nrk.no/ytring/norges-janusansikt-1.10926739 |
|
|