Hurra, det regner!

[Admirala]

Det regner! Ikke hver dag. Men støtt og stadig drypper det, pøser det. Så bra! Vannmagasinene fylles opp. Javisst trengs mer, men vi er på god vei. Det er det gode med regnet. Hellas trenger vann. Masse vann.

Jeg kan dele mine greske venner i to kategorier.
1: De som hater regnet, som holder seg inne så fremt de kan. De som avlyser avtaler fordi "været er så deprimerende at jeg ikke orker annet enn å ligge på sofaen min." De blir rett og slett syke av regndråper og grå himmel. Alle problemer vokser til enorme høyder, alle irriterende bagateller blir til uovervinnelige hindere.
2: De (få) som nyter å gå under paraplyen. Med de varme, svettende somrene i friskt minne er det godt å ta på seg vanter og skjerf, høre dråpene plaske mot paraplyen og la føttene vade i pyttene.

Det finnes ingen middelvei. Man hater eller elsker.

Jeg hater også. Sitter inne i talglysflammer i regnet, selv om min fødeby Stavanger som regel byr på mer regn på en uke enn vi har her en hel vinter. Iallfall føles det sånn.

Så vi møtes hjemme hos hverandre. Drikker te med honning og sitron, kruttsterk gresk kaffe, vin. Leier dvd'er, prater. Eller vi sitter på kafé og titter på regnstriper på ruten, tar en kjøretur mens vindusviskerne pisker vann på våt asfalt.

Alt er annerledes. Alt er stille, vår lille verden har gått i hi.
Det trengs, en gang i blant.
Vann gir liv, men det føles kanskje ikke akkurat sånn mens det står på som verst.



Bildet er fra Karathona-stranden ved Nafplio, etter et par dager med regn.