[Admirala]

Da jeg fikk meg leilighet i Nafplio var målet å få en gresk vennekrets. Det har jeg også fått, leiligheten min ligger i en helt gresk bydel, og den eneste utlendingen jeg kjenner i nabolaget mitt, er en bulgarsk dame som er gift med en greker. Og nå skal jeg snakke om utlendingene. Altså sånne som meg. De ikke-greske.

Det å være utlending i Hellas, og helt sikkert ikke bare i Hellas, gjør at man også får venner blant utlendingene. Slik blir det bare. Og selv om jeg er meget takknemlig for mine greske venner og min greske kjæreste, som lar meg bli en del av alt det greske både på godt og vondt, så er det utrolig interessant å bli kjent med så mange folkeslag. Ikke bare briter, walisere, skotter og irlendere, som det bor ganske mange av i nabobyen Tolo, eller min bulgarske nabo for den saks skyld, og ikke de fire andre norske som bor her helt eller delvis. For jeg har også blitt kjent med amerikanere og australere, finner og franskmenn, tyskere og østerrikere, ukrainere og russere, dansker og islendere, libanesere og rumenere, og sikkert flere som jeg har glemt. (Men merkelig nok, jeg vet ikke om en eneste svenske som bor her i strøket.) Og det setter jeg utrolig stor pris på. Altså, å bli kjent med så mange utlendinger er det jeg setter pris på, svensker er hjertelig velkomne de også!

Alle mennesker har en historie, men de som har flyttet ut har ofte ekstra spennende historier. Og de ser sitt hjemland i et nytt perspektiv etter at de har erfart en annen kultur. Jeg har ikke tallet på timene jeg har sittet og lært om Finland og Frankrike, Russland og Romania og alle de andre landene, og forhåpentligvis har de lært litt om Norge også. Det vi snakker mye om er kulturen. Om hvordan vi ser den kulturen vi er fra i et annet lys når vi lever i en fremmed kultur. Hvordan vi lærer at det som har vært selvfølgeligheter hele livet faktisk bare er tillært og slett ingen selvfølge. Vi blir (mener jeg), litt mer vidsynte, litt mer tolerante, og mye rikere. Vi lærer at det ikke nødvendigvis finnes rett og galt, bare ulike kulturer og tankesett. (Ok, her snakker jeg ikke om alvorlige ting som, tja, at du blir steinet om du er utro, men det forstår dere sikkert.)

For et par måneder siden skrev en amerikansk jente, som har bodd i Norge i noen år, et avisinnlegg om at nordmenn var uhøflige og kalde. De nyinnflyttede amerikanerne i Hellas klager ofte over at grekerne ikke respekterer intimsonen deres og stiller altfor personlige spørsmål. Altså too little i Norge og too much i Hellas for the Americans.
Egentlig skjønner vi jo, at da måles den utenlandske kulturen etter innflytterens kultur, i dette tilfellet den amerikanske. Men den amerikanske, den norske, den greske, den svenske eller britiske kulturen er bare forskjellige. Ingen av dem har monopol på, for eksempel, korrekt mellommenneskelig oppførsel. Men det tar, har jeg erfart, en stund å forstå det. Ikke bare forstå det intellektuelt, for det gjør vi jo de fleste av oss, men forstå det med hjertet. Og når man virkelig forstår det, vil jeg i all ydmykhet påstå, ser man verden på en ny måte.

Hva jeg vil med dette? Flytt ut, om enn bare for et år. Det er iallfall den aller beste skolen jeg har gått.