Kostis og jeg drikker vin. Jeg spanderer. Kostis leser mange utenlandske aviser på nett, og sukker:
- Først var det vår egen feil at vi hadde kommet i denne krisen, for det var vi som hadde stemt på politikerne som brakte oss inn i uføret. Nå sier de at vi har stemt uansvarlig ved dette valget. Men hva er ansvarlig, da? Å fortsette å stemme på de samme politikerne som brakte oss inn i uføret? Hva tror du avisene hadde skrevet da?
Han fortsetter:
- Avisene (de utenlandske) er bare opptatt av hvordan det går med EU og eurosonen. De er bare opptatt hvordan det går med Hellas i forhold til hvilken innvirkning det vil ha på deres egen økonomi. Vi er ikke individer, ikke mennesker, bare en brikke i et storpolitisk spill, en hjelpeløs skyggeteaterdukke som spreller for de store finansinstitusjonene. Alt solidaritetssnakket til EU, det ble det fort slutt på, nå gjelder det bare om å redde resten av EU. Hellas kan gå til helvete.
Kostis har vært ansatt i en offentlig bedrift, men har som mange andre mistet jobben. Han tjente 1.500 euro i måneden, jobbet fra halv åtte til tre og hadde mye ubetalt overtid i tillegg. Han betalte skatten sin, om ikke med glede så iallfall uten å protestere, og ikke har han mottatt en bestikkelse i sitt liv. Han er skilt, og han har ikke råd til å betale barnebidrag til datteren sin lengre, for den månedlige inntekten hans er nå null. Nothing. Tipota.
Vi snakker så om Papadimos, som var statsminister i månedene fram til valget. Mellom 2004 og 2011 har han tjent over 2,2 millioner euro totalt, men bare betalt 510 euro i skatt.
- Det greske folket skal tåle en
haircut og min bestemors pensjon som var på 400 euro i måneden er nå redusert til nesten det halve. Men skal håret til Papadimos og sånne som ham kuttes? Nei, det skal det ikke, selv om de har råd til det, mens bestemoren min ikke kan kjøpe en fisk i måneden engang.
Etter å ha stemt Nea Dimokratia ved tidligere valg, stemte Kostis nå Syriza.
- Jeg kommer til å stemme Syriza ved neste valg også, sier han bestemt. – Jeg kan verken forsvare overfor datteren min eller meg selv å stemme på partier (Pasok og ND) som er så i lomma på Troikaen, og som bare lar kuttene gå ut over vanlige folk. Hvilket samfunn skal datteren min vokse opp i? Ungene skal vokse, men den greske økonomien skal bli mindre og mindre og mindre, helt til det bare sitter noen rikinger igjen på pengefjellene sine, mens alle andre sulter. Bedre med noen knallharde år, for vi kommer jo til å sulte uansett, og så vekst etterpå, enn å pines i evigheter slik som Papandreou og Troikaen vil. Vi skal nok greie en knallhard omveltning. Vi har greid det før, og vi skal greie det igjen. Og hvem vet hva slags avtaler Tsipras (Syriza-lederen) kan få i stand, enten det blir i eller utenfor Eurosonen?
En klok mann sa en gang at mens man vest i Europa er mest opptatt av penger og karriere, er folk i de østlige delene mest opptatt av skjønnhet og mystikk. Så enkelt er det selvsagt ikke, men en kjerne av sannhet er det i det.
Og hvis du lurer på hvorfor jeg avslutter med det, kan du jo lese alt sammen en gang til
