[Admirala]

Dinos er 28 og nyutdannet advokat med egen praksis i Nafplio.

En kveld blir vi sittende å snakke om den økonomiske situasjonen i Hellas. Det begynner med at vi debatterer apotekene, som ikke fikk penger fra staten for medisiner de hadde levert ut på ”blå resept”, og dermed stoppet apotekene utlevering av slike medisiner.
- Folk døde, påstår Dinos.

Og så, så snakker vi om alle butikkene og tavernaene som stenger, om alle de små produksjonsbedriftene som går konkurs, om alle som er arbeidsledige, om de stakkarene som må gå i søppeldunkene og lete etter mat, om de gamle som får reduksjoner i en pensjon som allerede tilsvarer sultegrensen. Så går vi ned på mikronivå.

- Vet du, sier Dinos, - advokater har i årevis betalt penger inn til et eget pensjonsfond for advokater. Men de pengene er bare borte. Så advokater kan ikke pensjonere seg når de er 65 eller 70, for da får de bare 1000 euro utbetalt som en engangssum, og that’s it.
- Så hva gjør de, spør jeg.
- De jobber til de dør, de har ikke noe annet valg. Problemet er at de beholder alle klientene, slik at jeg som nyutdannet ikke får noen.
- Men unge folk som trenger advokat for første gang, da?
- Da går de til advokaten til foreldrene eller besteforeldrene. ”Han har vært advokat for vår familie i 100 år”. Og det er jo nesten ikke overdrevet engang, sier Dinos.
- Så hva gjør du?
- Vel de gamle advokatene har minst hundre klienter og klarer seg bra, jeg har tyve. Det er ikke på langt nær nok å leve av. Så hvis en av dem spør om han kan betale meg svart, sier jeg ja. Av 50 euro jeg får av ham, skulle 20 gått til staten. Men staten kommer ikke til å betale meg pensjon engang. Og hadde de betalt pensjon til de gamle advokatene hadde jeg hatt flere klienter og dermed kunne jeg betalt skatt av det klientene ga meg.
- Men det blir feil også. For hvis du blir syk og trenger medisin på blå resept, sier staten at sorry, hadde du betalt oss de 20 euroene i skatt hadde vi hatt penger til å gi deg medisin. Men nå er kassen tom.
- Det er derfor vi trenger en revolusjon i Hellas, svarer Dinos. – Ikke at jeg ønsker eller håper på det, men det er det eneste som hadde funket. Nå kommer det til å ta minst 20 år før vi er sånn noenlunde på fote igjen.
- Og hva skal jeg gjøre, fortsetter han. – Den 20-lappen jeg skulle ha betalt i skatt, gjør meg i stand til å betale telefonregningen den måneden. Jeg kan ikke være advokat uten telefon. Og det er jo slett ikke sikkert jeg blir syk og trenger medisiner, og om jeg blir syk kan det være at politikerne har stappet 20-lappen min i sin egen lomme, slik at det uansett ikke er penger til medisiner.

Han sukker. – Alle sier at grekerne har seg selv å takke for økonomikrisen, men jeg er ung, jeg har fram til nå ikke bidratt til svart arbeid, skatteunndragelser og lureri, likevel ha jeg nå valget mellom å delta i denne ukulturen, eller ikke ha råd til å betale telefonregningen, altså miste praksisen min. Hva ville du gjort?

Godt spørsmål: Hva ville du gjort?