[Admirala]

(OK, overskriften er et eksempel på generalisering, men likevel...)

Jeg har en sjokoladekake i ovnen. Den franske typen, med hard overflate og mykt, seigt indre.
- Så jeg kan ikke komme på kaffe nå, måtte jeg si til Dimitra for noen minutter siden, etter å ha forklart om kaken.
- Hvorfor baker du, egentlig, spurte hun.
- Jeg skal ta den med til Kostas og bandet senere, sa jeg.
- Du er blitt en rosa husmor, ertet hun.

En av mine naboer har balkong som vender mot min lille leilighet. Den balkongen brukes i all hovedsak bare til én ting: Å vaskes ren. En liten familie bor der, mor, far, og en datter på rundt syv år. Mor, ca 30 år gammel og som sjelden ses i annet en rosa pyjamas (hun har flere modeller, alle i uformelig bomull), vasker og skrubber den balkongen som om den var et operasjonsbord på et sykehus. Hun polerer rekkverk, sprosser, vinduer og gulv flere ganger i uken. Den lille gaten vår har lite trafikk og ligger lunt for vær og vind, så nødvendig er det ikke. Annet enn i hennes hode. Etterpå vasker hun bilen til ektemannen, grundig, grundig. (Jeg skriver den er hans, fordi hun aldri bruker den.)

Vel, min nabos vaskemani og hennes bumsete, rosa antrekk har gjort henne til anti-rollemodell blant meg og mine greske venninner. Vi liker riktignok både rosa og rene hjem, men det får da være måte på! En gang jeg måtte opp og tisse i halv sekstiden om morgenen, så jeg at hun sto og vannet den digre planten som tar opp en fjerdedel av balkongen. Altså: Halv seks om morgenen!

Og hva er egentlig dette med pyjamas? Flere grekere jeg kjenner vandrer rundt i dette plagget daglig, langt utover sengetid. Når moren til Kostas serverer gutta og meg kaffe, sånn i syv-tiden om kvelden, kommer hun gjerne opp i leiligheten hans i pyjamas og morgenkåpe. De bor i det samme huset, så det ikke noe antrekk hun vandrer gatelangs i, men likevel. Og da Dimitra var på besøk hos meg i Norge, vandret hun også stort sett rundt i pyjamasen sin innendørs. Vel, det er jo ikke min sak hva folk kler seg i.

Nåja, egentlig skulle ikke dette handle om klær. Egentlig hadde jeg tenkt å skrive om min kompis Nikos, som vurderer å flytte hjemmefra, han er 33 år og deler rom med søsteren på 31. Det andre soverommet har foreldrene. Man kan jo skjønne at han vil ut. Dette skulle forøvrig ikke handle om trangboddhet, heller. Men om følgende setningsutveksling mellom Nikos og meg:
Meg: Flytte! Flott! Men da må du jo lære deg å lage mat.
Nikos: Hvorfor det?
Meg: Vel, du kan jo ikke koke et egg, engang.
Nikos: Nei, men jeg går selvsagt hjem til mor og spiser.

I Skandinavia, sagt av en 33 år gammel gutt: Patetisk. Her: Normalt. Og siden jeg har skrevet langt allerede, og siden det er så mye mer å diskutere angående kjønnsrollemønstere (uff, nå kom det kjedelige ordet) i Hellas, får det bli mer en annen gang. Men kom gjerne med kommentarer! Og dere svenske jenter som er gift med grekere: Har dere måttet lære dem å koke egg?