Arkadia
Et in Arkadia ego er en latinsk frase om betyr
også i Arkadia er jeg (døden). Arkadia står som bilde på en utopi, et overjordisk vakkert og harmonisk sted som flyter av melk og honning. Arkadia finnes i virkeligheten, og for de gamle grekerne symboliserte Arkadia et rent, landlig og idyllisk liv, langt fra byen. Frasen, en såkalt
memento mori-frase, minner oss enkelt sagt på at uansett hvor fint og flott du har det i livet, vil døden komme.
Arkadia er det største fylket på Peloponnes, det utgjør selve sentrum av halvøya, med en finger som strekker seg ned på østkysten mellom Argolida og Lakonia.
Plaka, som Janérik nevner, ligger i Arkadia. Den lille kystremsen har flere slike småbyer, med strender og et fredelig, hovedsakelig gresk, turistliv. Min favoritt er Paralio Astros, som har en lang sandstrand og en liten grusstrand, en koselig gågate med butikker og tavernaer, og flere tavernaer og barer langs strandpromenaden. Byen er kronet av en borg, og drar du noen kilometer inn i landet, finner du Moni Loukous, et nonnekloster fra det 12. århundre med en av de nydeligste klosterhager jeg noensinne har sett. (Noen få bilder
her.)
Vi skal altså innover i landet, og husk, dette er et landskap som er så gudommelig vakkert at man måtte minne om at selv der fantes døden. For det er vakkert! Av og til er det dramatiske fjell og sinte tistler i karrige daler, så kommer milde blomsterenger og vinmarker. Her er små, søvnige landsbyer mellom svingete veier, store vyer og trange daler, blomstrende frukttrær og skoger, geiter og gjetere. Og fordi vi her er i innlandet, svært få turister, for de fleste av dem søker jo til havet når de er i Hellas.
Trøsten er, det er aldri langt til havet når du er på Peloponnes, og å sette av noen feriedager i vakre Arkadia får du utrolig mye igjen for. Husk også at mange av stedene jeg nevner her ligger over 1000 m.o.h., det betyr behagelige temperaturer dersom strandlivet blir for hett. Her er noen steder jeg synes er verd å besøke:
Elonis og Kosmas: På vei fra kysten og opp i fjellene passerer du Elonis-klosteret som er bygget høyt oppe i en fjellvegg. Klosteret er fra det 16. århundre, og kan besøkes om du er kledd etter klosterstandarden: tildekkede knær/langbukser og topp som dekker skuldrene. Klosteret ligger like ved Kosmas, en bedårende liten fjellandsby hvor det er umulig å ikke stoppe for (minst) en kaffe på den store platiaen.
De tre trillingbyene, fjellandsbyene Karytena, Stemnitsa og Dimitsiana. Jeg synes Stemnitsa er finest, men det er smak og behag. Her ligger steinhusene som kastet utover en dal og opp dalsidene. Et stort, trivelig torg med gamle komboloi-lekende gubber, og tavernaer uten meny men med skikkelig smakfull bondekost, samt et bra folkloremuseum, staselige hus og gamle kirker.
Lousious-kløften, med Prodromou-klosteret i fjellsiden, opprinnelig fra 1167. Selve kløften er 15 km lang, og populær blant turgåere. Den begynner i Dimitsana og slutter i antikke Gortys, hvor det finnes rester etter et Asklipios-tempel. Elven som renner gjennom kløften er populær blant raftere.
Vytina, en landsby jeg ikke har vært i, men den er så sterkt anbefalt av en nettvenninne fra Tripoli at jeg tar sjansen. Hun sier at dette er en utrolig fin by ved foten av fjellet Mainalo, og at man må spise geitestuing på en av de små tavernaene.
Jeg skal avslutte med Tripoli. Dette er hovedstaden i Arkadia, en ny by som ikke på noen måte er vakker, bare en helt standard, livlig, moderne, ekte gresk by, med en fin, stor park og et lite arkeologisk museum du kan stikke innom om du skulle befinne deg i nærheten.
På
flickr finnes en bra fotosamling fra Arkadia.