[Helga]

Jeg var på Tilos sist i september/oktober 2005. Raset skjedde nok vinteren før. Det var et veldig kort stykke ganske tidlig som var ødelagt, sikkert ikke mer enn en meter eller en og en halv meter. Det er jo særlig på den første delen at terrenget er veldig bratt og veien er så veldig flott bygget opp. Så akkurat der ble stien en halv meter smal og minst femti meter (?) rett ned i den steinete vannkanten nedenfor. (Det minner en nordmann om gamle veier på Vestlandet i Norge. Hvis man går til Gera er det også en flott og litt dramatisk oppmurt vei på en strekning.) Egentlig var det ikke noe problem å passere, men mannen min fikk altså mareritt natten etter. Det var veldig tydelig å se at den fine stenoppbygningen var skylt bort i et bekkefars bredde.

De første ukene i oktober var været litt ustabilt, og vi hadde litt regn. men det ble etterhvert lite turister, og fotballsesongen begynte. Så vi overvar Tilos mot et lag på Rhodos. Hjemmelaget Tilos vant. 2.divisjon i den Dodekanesiske serien. Gøy, selv for en som ikke bryr seg om fotball.
Vannet var fremdels nydelig og varmt. Tilos på høsten kan anbefales, og da er det mye bedre for vandringer.

Jeg er takknemlig for flere opplysninger. Tilos er jo det stedet jeg helst vil tilbake til. og jeg kan forstå at Ruth elsket stedet med minneplaketten.

Helga