Vi er to par som reiser sammen nesten hver vår. Et par ganger har også et tredje par vært med. Som regel har jeg vært "finansminister" og har hatt en felles lommebok, hvor hvert par har betalt inn et par hundre euro. Når det begynner å bli tomt, krever jeg inn mer, likt fra hvert par.
Fra denne lommeboken betaler jeg så alle felles måltider, og en del andre utgifter som gjelder oss alle, som ouzo og Metaxa for felles drinker på balkongen, kanskje noen bussbilletter eller en leiebil. Vi har aldri en gang snakket om å vurdere om det blir rettferdig. Vi bestiller alle det vi har lyst på, tar de drinkene vi har lyst på fra den felles flaska, og vi vet at ingen vil forsøke å utnytte dette systematisk. Om noen en kveld har lyst på en dessert, og en annen vil ha en dyr fiskerett neste kveld, har vi bare gått ut fra at det jevner seg ut over ei uke eller to, uten at det har vært noe tema. Jeg kan aldri tenke meg at det kan slå ut i mer enn en hundrelapp eller to pr. person (kroner, ikke euro
) på hele ferien. Så lenge alle får det de har mest lyst på, er det vel ikke feil at alle betaler det samme, har vel kanskje vært holdningen.
På denne måten er jeg også suveren når det gjelder hvor mye driks jeg vil gi, og de andre pleier ikke engang spørre hva jeg gir. Jeg gir ikke noen fast prosent, men runder oppover der det er noenlunde rimelig, og gir litt ekstra noen ganger, slik at driksen vil variere mellom 5 og 15 %. Det har hendt en sjelden gang at jeg ikke har gitt driks, eller litt demonstrativt lagt igjen en 10-lepta hvis servicen har vært virkelig dårlig.