[Ziggy]

Vi har vært i Kissamos i to uker i september, og vi har hatt det veldig bra. Vi har vært der før, og vi ble møtt av Stavroula på Stavroula Palace med klem og kyss på kinnet.

Vi kom litt sent, så vi gikk rett over til Sunset for å spise litt, og servitøren lurte på om ikke vi hadde vært der før en gang. Sunset og To Kelari ble våre spisesteder. Vi har spist på flere plasser i Kissamos, men Sunset og To Kelari var de stedene vi likte best. Sunset fordi eieren hadde en veldig bra grill. Vi fulgte forresten Georgios fra tidlig på dagen når han startet med å skrelle poteter til chipsen. Hver gang vi spiste hos Georgios var det lokale innbyggere der og spiste. To Kelari ble den andre plassen fordi resten av maten der var veldig bra. Vi kom også i veldig god kontakt med Stelios som hadde full oversikt over det som skjedde ute i restauranten, til tross for at han var plaget med podagra.

En dag dro vi på jeepsafari, og hvem var da med som guide? Jo Stelios selvfølgelig. Han var utkommandert av kona, som jobbet på Strata Tours. Vi reiste først til Polyrinia og Stelios fortalte veldig mye om Polyrinia og området rundt. Etterpå dro vi videre med kameraten til Stelios, Michailis, til Balos. Veien til Balos var veldig fascinerende. Den kan sammenlignes med en dårlig norsk grusvei. Vi ble kjørt med en 4x4 jeep, men vi møtte små leiebiler, VW Touran og en fransk bobil som nok ikke var beregnet for slike veier. Vi kom tidlig til Balos, før båtene med de mange tusen turistene kom. Ikke bad i lagunen, sa Michailis. Det er dit turistene går og bader, og pisser, når de kommer av båten. Balos var fantastisk flott, ganske mye lik Elafonissi. På veien frem og tilbake fortalte Michailis, som egentlig jobbet som arkeolog på en av utgravingene i byen, mye om området og de forskjellige stedene vi kjørte gjennom.

Ellers tok vi lokalbussen til Falasarna. Vi kom nok litt utenom sesongen, fordi det var ikke mye folk der. Elafonissi og Balos er nok fantastiske strender, men Falasarna var en bedre badestrand.

Ellers var det litt late dager i Kissamos, men vi fant oss en god venn, hunden til Stavroula. Tsiko fulgte med oss når vi syklet til Mavros Molos for å bade, og han fulgte med oss når vi gikk til byen på formiddagen, og han ble kjempeglad når vi kom tilbake til hotellet.

Jeg reiser gjerne tilbake til Kissamos.