Det viktigste for meg er at det finnes et bra sted, helst med en benk, under et tre, der jeg kan sitte med min bok etter at jeg er ferdig med dagens strandliv, noe som vanligvis tar ca. 30 minutter. Bare vannet er over 24 grader, er det ikke så farlig om det er grus sand eller sten på stranden.
Siden vi reiser i slutten av mai og månedsskiftet sept/okt, er det sjelden noe problem med for mye folk på strendene. Det er mange som har en merkelig forestilling om at det ikke må være solsenger på strendene. Så lenge de ikke er obligatoriske, og det er rikelig plass på stranden utenom dem, plager de ikke meg.
Hvis været er behagelig, og min kone har lyst til å forlenge tiden på stranden utover 1 - 2 timer, bør det være en taverna i umiddelbar nærhet hvor man kan få en elleniko sketo, eller i verste fall en Mythos, hvis det er tvingende nødvendig for å gjenopprette væskebalansen.
Min tilnærmet perfekte strand ligger ved Aghii Apostoli på Kreta, den bukten som ligger nærmest Chania. Nydelig sted, med et stort tamarisk-tre midt på, med benker under. Her kan jeg sitte og lese, prate litt med Yiannis, den lille mannen med den lille hatten som leier ut solsenger og holder stranden utrolig ren. Vi prater mest om planene for storutbygging i området, som man hittil har greid å stoppe. men også litt om min venn den gale danske, som under stort seremoniell graver sine badesko dypt ned under treet når ferien er slutt, og like seremonielt graver dem opp igjen neste år.
Bare synd at Antonis i strandkafeen i den ombygde Bedforden nå er borte. Han vil bli savnet.