Planlegging er ikke halve reisen, men å glede seg til å dra er jo en herlig følelse. Å lese om steder man kan besøke gjør gleden større. Lete fram bortgjemte perler som ikke er nevnt i guidebøkene, lese om gode tavernaer man ellers ikke ville visst om fordi de ligger utenfor allfarvei, kunne litt om historien til stedet/stedene man skal til... Slike ting gjør perioden før jeg reiser rikere for meg. Men selv om jeg planlegger, behøver ikke det å bety at jeg MÅ følge planen. Dukker det opp andre ting som frister mer, gjør jeg selvsagt heller det.
Greske venner har jeg også, noen av dem hadde jeg før jeg flyttet hit til Nafplio. Jeg er opptatt av den greske kulturen og levesettet, og synes det er både spennende og gøy å prate om dette, for eksempel. Å bli tatt med på bryllupsfest eller hjem til storfamilien på lunsj, som andre eksempler, er opplevelser jeg ikke ville vært for uten. Å holde vennskapet levende resten av året (når jeg bor i Norge), er ikke vanskeligere enn at vi sender noen mailer eller sms'er i ny og ne. Så travelt har jeg det ikke, at det er noe ork.
Det jeg imidlertid ikke skjønner, er folk som drar til samme sted år etter år, og bare dit. Hellas har jo så mange vidunderlige steder å dra til. Ikke forstår jeg dem som tror øyene er så mye bedre enn fastlandet heller, uten at de noen gang vært på fastlandet.
