[Admirala]

Det er også et annet aspekt ved gresk dagligliv som jeg ikke visste om da jeg flyttet hit, og som også artikkelen nevner: Hvor lite en avtale betyr.
Den første tiden jeg bodde her ble jeg rett som det var fornærmet fordi folk avlyste avtaler (som å komme/gå til lunsj, ta en kaffe etc.) uten problem og rett som det var uten unnskyldninger.
Men da jeg pratet med vennene mine om det, synes de at det var jeg som var merkelig. "Skal vi ta en kaffe i morgen kveld" er mer å regne som en intensjonsavtale, ikke som noe som med all sannsynlighet kommer til å skje. "La oss dra på stranden i helgen", er, hvis det er sagt tidligere enn torsdag, bare et vagt ønske om at det kunne vært kjekt å ta en strandtur, hvis det ellers passer. Ingen kan vel planlegge så langt fram!