Det finnes mange herlige fjellandsbyer på Kreta, med et helt annerledes utseende, liv og tempo enn kystbyene. Da jeg var på Kreta forrige måned, trivdes jeg faktisk best i fjellandsbyene
Av dem jeg har vært i, er Arxanes den flotteste. Jeg har skrevet om dette i reisebrev fra Kreta, som pga Kalimera-ferie ikke er lagt ut ennå.
Fordi jeg ikke gidder skrive på ny
, siterer jeg derfra:
"Archanes har fått pris som Europas nest best restaurerte landsby, og det er den jammen verd! Her er et eventyr av skjønne gater og hus. Byen ligger et kvarters kjøring sør for Iraklio, i 400 m høyde, og i tillegg til å være en severdighet i seg selv, er veien kort til Knossos og flere andre minoiske utgravinger. Og til den nye vingården til Boutari, i nabobyen Skalani. Her får vi omvisning og prøvesmaking. En av vinene vant nylig en internasjonal pris foran 3000 andre viner. Vinen heter nettopp Skalani, og er nydelig. Prisen er 12,50 euro - et røverkjøp! Men bare så det er sagt: Her er ikke noe kjøpepress.
Vi snakket om å ta en tur til Nikos Kazantzakis-museet i en annen naboby, men bassenget på hotellet ble for fristende."
Anogia er også en spennende by, om enn ikke så vakker som Arxanes:
"Anogia sies å være det siste stedet på Kreta som ble sivilisert, hva som menes med det vet ikke vi, men vår venn fra Chania sier vi kommer til å bli skutt der. I stedet møter vi en vennlighet uten sidestykke.
Anogia er delt opp i øvre- og nedreby, og den nedre har mest sjarm. Ingen er postkortvakre, dette er moderne, greske landsbyer. Vi bor i øvrebyen, og spiser godt på Bobos (tror jeg den het), en liten, gammeldags taverna. I nedrebyen blir vi overfalt av søte, sortkledde koner som vil selge oss kniplinger, kniplinger er visstnok Anogias hovedinntektskilde, men vi har ikke helt sansen for slikt. Kniplinger, altså, gamle koner liker vi godt, selv om de har velutviklet salgsinstinkt.
Sola er kommet tilbake, vi drikker et glass vin på torget, omgitt av sortkledde gamle menn i lærstøvler, hodetørkler og med imponerende mustasjer."