Utdrag fra en artikkel i Stavanger Aftenblad:
Gravejournalisten Harald Schumann har undersøkt hvem som reddet hvem i eurokrisen. Svaret er ikke det tyskere flest tror, hevder han.
(...)
Gravejournalisten i avisen Berliner Tagesspiegel kjøper ikke den dominerende tyske framstillingen av eurokrisen: At late og upålitelige grekere måtte reddes fra seg selv av flittige, solidariske tyskere.
Schumann er prisbelønt for sitt arbeid med å avdekke hva som egentlig skjedde da Hellas, Irland, Portugal og Kypros ble reddet fra konkurs, men til gjengjeld ble underlagt knallharde sparekrav og satt under administrasjon av kreditorene EU, sentralbanken og Det internasjonale valutafondet, IMF.
Han dokumenterte at det ikke først og fremst var den greske eller irske staten som ble reddet, men franske og tyske banker som sto i fare for å gå overende fordi de hadde investert tungt i Hellas og i Irland.
I dag sitter disse landene enda dypere i gjeldsfella enn de gjorde da de fikk kriselånene som skulle redde dem. Banker og private kreditorer har for det meste trukket seg ut – i dag er det Den europeiske sentralbanken og andre statlige kreditorer som vil tape hvis de forgjeldete statene nå skulle gå overende. Altså skattebetalerne i utlåns-landene.
Motsetningene som denne situasjonen har skapt i Europa, har ført til krav om en europeisk gjeldskonferanse. Det vil være én måte å sørge for at gjeld som er for tung til å kunne tilbakebetales, blir slettet og disse landene kan reise seg igjen til alles beste.
(...)
Schumanns perspektiv kan Angela Merkel takke seg selv for en utvikling han mener truer hele fredsprosjektet som EU også har vært.
- Hun har ført en politikk som forsvarer tyske økonomiske interesser mot andres. Dette er tenkningen fra 1920- og 30-tallet. Merkel har gjeninnført det i tysk politikk og har skapt et monster hun nå blir nødt til å temme, sier Harald Schumann.
http://www.aftenbladet.no/nyheter/ut...r-3688895.html