Et meget interessant reisebrev, både den tankevekkende delen om "All Inclusive", og ikke minst den delen av brevet som handlet om murverk.
Mange ser på hvitkalkede små hus med blå dører som det typisk greske, selv om denne byggestilen bare er den vanlige i et lite, begrenset område. Vi har blitt hjernevasket gjennom turistbrosjyrer og postkort med det blå-hvite, da grekerne tydeligvis har oppdaget at det er det mest salgbare, og etter hvert tror mange at det er dette som "er" Hellas, med selve flaggskipet Santorini sentralt i brosjyrer og i postkort-industrien.
Det ironiske er jo at Santorini ikke har noen tradisjon for det blå-hvite som går særlig langt tilbake. Husene på var fargerike og livlige helt til 1970-tallet, da militærregimet av en eller annen grunn innførte påbud om hvitmaling, og fra 1974 måtte alle nye hus males hvite. (Med de vanlige greske unntakene for dem som visste hvordan de skulle få dispensasjon
).
Reiser man i andre deler av landet, er bildet mye mer mangfoldig og fargerikt, og ikke minst finner man mye av det vakre murverket i naturlige farger, som gir et mye mer spennende inntrykk enn de firkantede hvite sukkerbithusene. En by som Stemnitsa i det indre av Peloponnes er en vakker opplevelse med alle sine murte stenhus, og det samme er de tårnhus-inspirerte husene i Mani, hvor gammel byggeskikk også tas inn i nye bygninger.
Jeg håper at ikke iveren etter å leve opp til turistenes forventninger om hvordan Hellas skal se ut fører til at man i større områder forlater den lokale byggemåte og prøver å kopiere Kykladene, og ser den "omvendelsen" fra en slik utvikling som er i gang på Ikaria som et meget positivt tegn.
Takk for fine bilder som eksempler på godt mur-håndverk!