Hellaskrisen skaper desperate grekere, skriver
Fagbladet i dag, i en artikkel som handler om både grekernes og flyktningers helse. her er noen utdrag:
Stadig lengre køer snirkler seg mot Médecins du Mondes poliklinikk i sentrum av Aten. Gratismottaket er rettet mot papirløse flyktninger, men besøkes nå i stadig større grad av desperate grekere.
Da mottaket ble etablert i 1997, var det først og fremst flyktninger som ikke har papirene i orden, som henvendte seg til mottaket. I dag er 20 prosent av dem som søker hjelp, greske statsborgere.
– Det er et nytt fenomen. Når grekerne blir arbeidsløse, mister de sykeforsikringene sine. Selv blant dem som har forsikring, er det mange som ikke har råd til pasientavgiften på fem euro,
– Pasientene er desperate. Når vi henviser dem videre til en annen bydel, innvender de at de ikke har råd til bussbillett. Vi ser mye elendighet som ingen andre ser. Og humor, galgenhumor og godt samhold er nødvendig for at det skal fungere, sier Annie Okobia
(delvis utdannet sykepleier som jobber ved senteret).
(...)
I den lange køen til det ene suppekjøkkenet (
ved Omonia) oppstår det et rykte om at det andre kjøkkenet skal åpne først. Kappløpet er i gang, og ender i et stygt gruppeslagsmål. Et hverdagsbilde for butikkeierne på den andre siden av gata. De tar ingen notis av dramatikken.
Mat, bolig, bensin og medisin – alt koster omtrent like mye som i Sverige. Men grekerne må nå klare seg med en tredel av en svensk lønn, samtidig som skatter og andre avgifter økes.
Flyktninger, hjemløse, rusmisbrukere, barn og fattige – de aller mest utsatte – kan søke om «pink-card» som gir rett til gratis primærhelsetjeneste i Hellas.
– Problemet er at krisen setter alt ut av funksjon. Ikke noe fungerer lenger slik lovstifterne tenkte seg i utgangspunktet, sier lege George Papadakis.