Å skrive brev til en minister fordi lille meg - som for tiden har en livssituasjon der kun en ukes ferie er mulig av gangen - velger å ikke reise til Hellas pga eventualiteter, virker litt dramatisk. Eller snarere hysterisk. Å kunne si dette her på forumet er noe annet.
Et hjertesukk. Det tåles vel ?
Uten at noen tar det personlig.
