[malou]

Gårsdagen var en forferdelig dag for Oslo og Norge. Først kjentes det som om bygningen jeg befant meg i var truffet, men bomben smalt i regjeringsbygget noen kvartaler unna. Sjokk. Redsel. Området så ut som en krigssone. Ville det komme flere bomber? Så kom nyheten om skyting på Arbeiderpartiets ungdomscamp på Utøya.

Hele ettermiddagen og kvelden hørtes sirenene fra sykebiler, og vi kunne se redningshelikoptere som fløy i skytteltrafikk mellom Utøya og sykehus. Mens dødstallene økte. Det var uhyggelig.

Antakelig kan dødstallene fra Utøya bli høyere enn 80. Trolig druknet en del da de prøvde å rømme unna, noen ble også skutt i vannet. Det er hjerteskjærende å høre ungdommer fortelle på tv om hvordan massakren foregikk. Kaldt og rolig og med jubelrop skjøt denne norske 'høyreekstremisten og kristen-fundamentalisten' en etter en. Og hvilket parti eller kristen tilhørighet han ev. har, er ikke det viktige. Ingen frisk person gjør sånt.

edit PS midt opp i fortvilelsen og sjokket - at terrorberedskapen og 'i-fall-verste-scenario-tenkning' så ut til å fungere bra, er godt å vite.