[JohnS]

Vår første tur til Hellas gikk til Kreta, uspesifisert, og vi havnet i Aghii Apostoli, på hotel Elotia, som da var helt nytt, jeg husker ikke om det var to uker eller to måneder etter åpningen. Og fra den første morgenen da vi spaserte ned på den nærmeste stranden, var vi fortapt. Det var det mest fantastiske sted vi noen gang hadde sett, og stedet rangerer høyt på listen fremdeles.

Her hadde vi ikke minst våre første møter med grekere, Yiannis med den lille hatten som leide ut solstoler, og som jeg hadde lange samtaler med når jeg ganske fort ble lei av sol, og satte meg på benken under tamarisk-treet. Antonis (som nå dessverre er borte), med sin Bedford strand-bar og sine eksellente språkkunnskaper (i alle fall i egne øyne), betjeningen på restaurant Ozon, som også virket ganske ny da, og de entusiastiske ungdommene som drev en enkel taverna delvis basert på egenproduserte råvarer (I killed the pig myself, som han stolt uttrykte det). Og la meg ikke glemme eieren og personalet på Elotia. Jeg husker hvor stolt eieren var over å ha kommet i gang, og hvor lite han så fram til å dra tibake til Athen, hvor han hadde en bedrift som produserte eller solgte sko, hvis jeg ikke husker helt feil.

Jeg tror det først og fremst var måten vi ble mottatt på, og det inntrykket disse menneskene gjorde på oss, som gjorde at vi i alle år seinere har følt dette som "hjemme" , selv om denne følelsen etter hvert har blitt utvidet til Xania by og resten av Vest-Kreta.

I tillegg kommer da det jeg har sagt i flere sammenhenger: Kreta har alt jeg har funnet noen andre steder i Hellas, og så en god del mer. Jeg har følelsen av at jeg kunne øy-hoppe i alle ferier et helt liv fra sted til sted på Kreta, og oppleve minst like stor variasjon som om jeg reiste fra øy til øy.