[tonm]

Heisann.
Ingen må finne på å endre planer i forhold til å reise til Tinos på bakgrunn av våre opplevelser. Vi har jo alle helt forskjellige behov og ønsker når vi reiser rundt. Vi kom til Tinos i midten av Juli, og tenkte at vi skulle reise rundt på øya. Bakgrunnen for valget av øy var en gresk reisehåndbok vi hadde kjøpt. I Tinos by leide vi en leilighet privat, og likte oss definfitivt ikke der vi hadde havnet.
Vi sjekket priser på leie av bil, og fikk bare vanvittig dårlige tilbud, så for oss ble det uaktuelt å leie bil til rundreise.Oppholdet vårt på øya var flaut kort... Vi reiste også med våre to gutter som var 7 og 11 år gamle, og på konstant leting etter lekekamerater. Kort sagt var våre forberedelser for dårlige, hadde vi planlagt bedre, så hadde vi ikke reist til Tinos denne
gangen.

Vi liker allesammen mye liv og røre rundt oss, og gutta har en hang til å like blinkende glorete souveringer av alle slag(særlig yngstemann).
Vi trives derfor veldig godt i Parikia på Paros. Mens andre igjen ser Prikia som et nødvendig onde på vei til og fra Antiparos. Vi tilhører nok ikke de som leter etter ro og stillhet akkurat i denne fasen av livet. Jeg syns også at Parikia er en vakker by, og får aldri nok av den gamle kirken i sentrum. For meg finnes ikke det "genuine Hellas" i den forstand at det er stedene som er mest mulig turistfrie. Hellas er alle disse variasjonene. Jeg eølsker å bare sitte å observere alt som foregår rundt meg, og finner gjerne roen i bare å være der blandt alle de forskjellige menneskene. Jeg kan derimot bli ganske rastløs dersom det blir for stille for lenge.

En annen ting som er viktig for meg når jeg reiser er vakre omgivelser. (noe jeg finner f. eks i Parikria) For to år siden leide vi et tun med flere gamle hus på Naxos. Husene var tildels svært gamle, (flere hundre år) og de var vakkert restaurert. Når vi spiste frokost på takterrassen hadde vi utsikt over hele den vakre fjelldalen, og når jeg hang opp klær på et annet tak kunne jeg se ned i naboens ikke fullt så vakre bakgård. Hagene og bakgårdene var fulle av vakre blomster, og nydelige lukter. Når vi ville treffe andre mennesker reiste vi bare til en av de to nærmeste landsbyene. Dette er en opplevelse som sitter langt inne i sjela mi. (Men det var altså på Naxos som er full av turister, der hvor nesten alle på bussen fra Naxos by til stranden snakker svensk eller norsk, som igjen betyr mulige lekekamerater som gutta kan snakke med)

Vi er jo alle så forskjellige, og har helt forskjellige behov og ønsker når vi reiser, både på bakgrunn av hvem vi er og at vi er i helt forksjellige faser i livet. Det kan godt være at Tinos en gang blir en øy som gir også meg gode ferieminner, men ikke på en god stund, og antageligvis uten barn.

Hilsen fra Tone
(som håper jeg ikke har skremt noen fra å besøke Tinos.)