Kalimera Grekland - Fem tusen år med olivenolje og vin

Noen av de første innbyggerne i Hellas var minoerne. De kom ca 2700 f.v.t., og hadde med seg korn, sauer og geiter. De som allerede bodde i Hellas, dyrket blant annet mandler og belgfrukter og spiste fisk og annen mat fra havet. Minoerne fant ville druer som de laget vin av, og oliven som de som de presset olje av eller kuret i saltvann slik at fruktene ble spiselige. Dette er grunnlaget for det greske kjøkkenet, og disse ingrediensene brukes i stort monn den dag i dag. For eksempel er grekerne det folkeslaget som spiser mest olivenolje i hele verden.

Senere kom en folkegruppe vandrende inn fra Uralfjellene. Dialekten deres var det vi nå kaller gammelgresk. Disse menneskene kom med storfe, bier og honning. De tok i bruk kunnskapen om maten som allerede fantes i Hellas, og begynte å bake brød av kornet. De utviklet vinen, laget ulike typer og merket vinkrukkene med vekststed og årstall. De anla frukthager, alte opp svin og fugler, ystet ost, de dyrket mange typer grønnsaker og sanket urter som oregano og salvie, samt andre grønne vekster i naturen. De importerte kanel og pepper.

Alle som kjenner gresk mat ser at dette er det samme som grekerne spiser i dag. Klart at nye ingredienser har kommet til, som tomat, spinat og potet, og grekerne har reist vidt og fått inspirasjon både østfra og vestfra. Men selv i dag spiser grekerne helst det vi gjerne kaller kortreist mat, altså lokal mat, og nyter det som det er sesong for.

Gresk mat skal ikke være for raffinert, råvarene skal "snakke for seg selv", og slik har det alltid vært. Mat som linsesuppe, bønnesuppe og pasteli (honning- og sesamsnacks) er antikke retter som serveres også i dag, og restina drikkes den gang som nå.

Det greske kjøkkenet regnes som forløperen for det vestlige kjøkken, grekerne spredte sine matkunnskaper via Roma til resten av Europa.
Historiens første kokebok er gresk, skrevet av Archestratos i 320 f.v.t. Og legen Aelios Galinos, født i år 129, ga kulinariske råd. Kokker var vel ansette i det antikke Hellas, og kreerte de en ny rett kunne de ta patent på den for et år. Majones og bechamelsaus ("hvit saus") er kanskje eksempler på det, iallfall stammer disse sausene fra antikken. Aristoteles (384 – 322 f.v.t) kokte linser med safran fordi man på hans tid mente de var et afrodisiakum, altså sexlyststimulerenede. (Selve ordet afrodisiakum kommer fra den greske kjærlighetsgudinnen Afrodite.) Andre råvarer med slik effekt mente man var mynte, hvitløk, løk og sopp, og spiste en gravid kvinne masse artisjokker ville hun få guttebarn. Artisjokk, safran, hvitløk og sopp regnes fremdeles som et afrodisiakum blant noen av dem som befatter seg med slik overtro.

Og til slutt - de høye, hvite kokkeluene kommer også fra Hellas. I middelalderen bar de ortodokse munkene som tilberedte maten slike høye, hvite hatter, mens alle de andre munkene bar sort.

(Kilder: Wikipedia, cliffordawright.com, worldwidewebawards.net, greekfood.about.com, buzzle.com, saveur.com, 2020site.org)