Admirala
2006-04-17, 12:01
Vår i Nafplio på Peloponnes:
Jeg har fått årets første myggstikk, like ved navlen. Sommeren er på vei. Skjønt, det har jeg vel visst lenge, for hver dag føles det litt varmere, skinnjakke og jeans er byttet ut med T-skjorte og hvite bukser. Du ser ut som en turist, sier mine greske venner når jeg er kledd i lyse farger, sol og 20 grader er langt fra sommer for dem.
Fjellsiden bak gaten min har eksplodert, det som da jeg flyttet inn var grått berg og grønt gress, vibrerer nå i gult, lilla, blått og rødt, vårblomstene er små, men i tusenvis kler de berget i vakre farger, og ingen beskylder dem for å være turister.
På andre siden av bukten strekker fjellene seg høyere og fjernere, de bakerste har fremdeles melisdryss av snø på toppene, det finnes appelsintrær som ikke er høstet, vinterkåper som ikke er hengt bort. Kveldene er kjølige, nettene er kalde.
Likevel. Min venn Nikos som svømmer året rundt forteller at vanntemperaturen har steget tre-fire grader, nå er den rundt 16. Dimitra har sluttet å gå med skjerf, Gogo og jeg fikk solbrente skuldre da vi satt på fisketavernaen sist helg. Jeg trenger ikke lengre strømper i skoene, og når jeg har vasket laknene tørker de på et par timer, i sol og varm bris.
Så velkommen du lille myggstikk, tross alt, er du også et av vårens små tilbakevendende undere, og gir meg nok en grunn til å kle meg i sommerkjole.
Jeg har fått årets første myggstikk, like ved navlen. Sommeren er på vei. Skjønt, det har jeg vel visst lenge, for hver dag føles det litt varmere, skinnjakke og jeans er byttet ut med T-skjorte og hvite bukser. Du ser ut som en turist, sier mine greske venner når jeg er kledd i lyse farger, sol og 20 grader er langt fra sommer for dem.
Fjellsiden bak gaten min har eksplodert, det som da jeg flyttet inn var grått berg og grønt gress, vibrerer nå i gult, lilla, blått og rødt, vårblomstene er små, men i tusenvis kler de berget i vakre farger, og ingen beskylder dem for å være turister.
På andre siden av bukten strekker fjellene seg høyere og fjernere, de bakerste har fremdeles melisdryss av snø på toppene, det finnes appelsintrær som ikke er høstet, vinterkåper som ikke er hengt bort. Kveldene er kjølige, nettene er kalde.
Likevel. Min venn Nikos som svømmer året rundt forteller at vanntemperaturen har steget tre-fire grader, nå er den rundt 16. Dimitra har sluttet å gå med skjerf, Gogo og jeg fikk solbrente skuldre da vi satt på fisketavernaen sist helg. Jeg trenger ikke lengre strømper i skoene, og når jeg har vasket laknene tørker de på et par timer, i sol og varm bris.
Så velkommen du lille myggstikk, tross alt, er du også et av vårens små tilbakevendende undere, og gir meg nok en grunn til å kle meg i sommerkjole.