Admirala
2010-01-11, 19:12
Hold et tynt papir noen centimeter foran munnen. Uttal først bokstaven T, så K. Ser du at papiret beveger seg? Det er fordi pusten slynges ut når vi uttaler disse bokstavene. Holder du papiret foran munnen og uttaler bokstavene T og K på gresk vis, skal ikke papiret bevege seg. Prøv! Merker du at lyden blir mykere?
Dette er bare en av grunnen til at gresk, iallfall for meg, er et mykt språk. Tenk bare på deres Γ, gamma (G), og Δ, delta (D), som flyter så bløt fra ganen. Som en lekende kontrast er den rullende r-en.
Ikke bare det. Språket synger sin egen melodi, med ordets trykksterke stavelse der vi kanskje minst venter det. Mange har nydelige opplevelser med gresk språk via musikk, selv om vi kanskje ikke skjønner et eneste ord. En av mine første oppvåkninger når det gjelder det gresk språkets milde melodi, var da jeg satt på flyplassen i Amsterdam og hørte flighten til Athen bli ropt opp, først på nederlandsk og deretter på gresk. Sistnevnte var som myk og mild balsam.
Alle har vel overhørt (eller deltatt i) en gresk krangel, og språket egner seg definitivt til det også, uten kanskje å virke mykt eller mildt, men i dagligtale smyger, flagrer, leker og innsmigrer de greske ordene og setningene seg.
Det vakreste greske ordet jeg vet er ελαιόλαδο, eleåladå. Bare på gresk kan olivenolje høres ut som en kjærlighetserklæring!
En annen som elsket det greske språkets melodi, var den norske dikteren André Bjerke. Jeg har lagt ut dette diktet før, men det er lenge siden. Selv uten å kunne et eneste ord gresk, forstår nok de aller fleste hva de greske ordene han bruker betyr.
Grekernes ord
Fugler fra munnen er grekernes ord:
lette av himmelrom, tunge av jord.
Sky, hav, blå himmel: hvor dypt de forstås
som sinnefo, thálassa, ble oranós!
Måken er glaros; det klinger så riktig
bølgebeslektet og lysgjennomsiktig!
Ilios , sol har de brennende i-er.
Skyggen, skía, er den mørke befrier
Sval av vokaler er ánemos, vinden.
Bløtt glir selíni som måneguddinen.
Ord hvor de blåeste fjernheter nås:
Over deg: ástra, og bak dem: théos.
Ord fra urgrunn: beskytt oss, bevar oss,
Sínnefo, thálassa, ánemos, gláros!
Dette er bare en av grunnen til at gresk, iallfall for meg, er et mykt språk. Tenk bare på deres Γ, gamma (G), og Δ, delta (D), som flyter så bløt fra ganen. Som en lekende kontrast er den rullende r-en.
Ikke bare det. Språket synger sin egen melodi, med ordets trykksterke stavelse der vi kanskje minst venter det. Mange har nydelige opplevelser med gresk språk via musikk, selv om vi kanskje ikke skjønner et eneste ord. En av mine første oppvåkninger når det gjelder det gresk språkets milde melodi, var da jeg satt på flyplassen i Amsterdam og hørte flighten til Athen bli ropt opp, først på nederlandsk og deretter på gresk. Sistnevnte var som myk og mild balsam.
Alle har vel overhørt (eller deltatt i) en gresk krangel, og språket egner seg definitivt til det også, uten kanskje å virke mykt eller mildt, men i dagligtale smyger, flagrer, leker og innsmigrer de greske ordene og setningene seg.
Det vakreste greske ordet jeg vet er ελαιόλαδο, eleåladå. Bare på gresk kan olivenolje høres ut som en kjærlighetserklæring!
En annen som elsket det greske språkets melodi, var den norske dikteren André Bjerke. Jeg har lagt ut dette diktet før, men det er lenge siden. Selv uten å kunne et eneste ord gresk, forstår nok de aller fleste hva de greske ordene han bruker betyr.
Grekernes ord
Fugler fra munnen er grekernes ord:
lette av himmelrom, tunge av jord.
Sky, hav, blå himmel: hvor dypt de forstås
som sinnefo, thálassa, ble oranós!
Måken er glaros; det klinger så riktig
bølgebeslektet og lysgjennomsiktig!
Ilios , sol har de brennende i-er.
Skyggen, skía, er den mørke befrier
Sval av vokaler er ánemos, vinden.
Bløtt glir selíni som måneguddinen.
Ord hvor de blåeste fjernheter nås:
Over deg: ástra, og bak dem: théos.
Ord fra urgrunn: beskytt oss, bevar oss,
Sínnefo, thálassa, ánemos, gláros!