handdator

Visa fullständig version : Mest leste bok på gresk språk.


sven.kriti
2008-01-26, 17:19
Den mest leste bok hittil på gresk språk:

Margareta Limperaki

Τα Ψαθινα Καπέλα, / Stråhattene.

Omtale av ”STRÅHATTENE”
”Stråhattene” er en av de store klassikerne i gresk litteratur etter krigen. Boken foreligger i 43 opplag. Etter at gresk TV i 1995 laget en påkostet prestisjeserie av ”Stråhattene” har den passert Kazantzakis ”Zorba” i antall solgte bøker!
”Stråhattene” handler om tre småpiker som vokser opp i landlige omgivelse i Kifisia, den gangen på landet. Nå, etter at T-banen ble forlenget dit ut er det blitt en drabantby til Athen.
Vi følger de tre pikene Katerina, Maria Infanta og Katerina gjennom tre sommere i den perioden i livet hvor de går over fra å være småpiker til å bli kvinner.
Forfatterinnen, Margarita Limberaki er født i 1919 og døde 2001.
Handlingen foregår i Kifisia, i dag en forstad til Aten, i 30 årene.
Boken er inndelt i første, annen og tredje sommer.

Fra presseomtalen 1995 ved utgivelse av 43. opplag.
(2007 50 opplag!)
Kjærligheten, søken etter kjærligheten og trangen til kjærlighet.
Tre sommere under Attikis blendende lys, tre søstere i sin ungdoms blomst, Maria, Infanta, Katerina. Maria, den eldste, sensuell, med dragning mot naturens mysterier, Infanta, varm, litenskcapelig men reservert overfor kjærligheten, Katerina, som tørster etter selvstendighet og uavhengighet velger drømmen. Derfor blir fantasien til virkelighet, som også de mystiske, uvirkelige, gåtefulle ansiktene til den polske bestemoren og kaptein Andreas.
Katerina forteller om disse tre sommerene med fantasi, humor, umiddelbar hengivenhet og ungdommelig ynde, det hele med en nostalgisk undertone.
En sjarmerende bok, full av begeistring som griper leseren med en blanding av fryd og engstelse, idet en står overfor det kvinnelige mysterium.
Førsteutgaven av ”Stråhattene” kom i Aten 1946, og i Paris 1950 på forlaget ”Gallimard” med tittelen ”Trois Etés”, tre sommere.
Albert Camus
skrev den gangen:
Solen har er blitt borte fra vår tids bøker, derfor gjør de oss ondt i stedet for å hjelpe oss. Hemmeligheten lever imidlertid videre i enkelte trakter, og smitter over fra den ene innvidde til den andre. Dere er iblant dem, som René Clair, Jean Grenier og de andre fem.
Jeg føler det som om jeg selv skulle være med i denne boken.
Albert Camus


Om å oversette nygresk til norsk.
Det greske språket er lite kompatibelt med de fleste andre europeiske språk. Det sier seg derfor selv at de fleste norske oversettelser av gresk litteratur som kommer via et annet språk, som for eksempel engelsk, lett vil komme til å miste meget av verkets litterære stil. På grunn av ordrikdommen er det ikke uten videre gitt å finne et synonymt norsk ord for et gresk. Det som utgjør det største problemet er det greske verbsystemet. Greske verb inndeles i tidsaspektet, nåtid, fortid, fremtid og sammensatte former som de fleste andre europeiske språk. Imidlertid har verbene også et handligsaspekt, dvs om handlingen er avsluttet eller skal avsluttes, i motsetning til en kontinuerlig handling. Verbene har derfor to hovedformer, paratatisk, kontinuerlig, og aoristisk, avsluttet form. Dette fenomenet finnes i italiensk, spansk og portugisisk samt delvis i fransk. Dette kan bare ha kommet fra gresk innflytelse siden fenomenet er ukjent i latin. I disse språkene forekommer handlingsaspektet bare i fortid, mens det på nygresk brukes i alle tider, også de sammensatte.
For å komplisere det hele ennå mer har de fleste verb også en passiv form som ikke kan sammenlignes med tilsvarende i andre språk. Summa summarum resulterer dette i et verbsystem som har muligheter for 200 former dersom en regner med de sammensatte. En kan lett tenke seg hvilke problemer det medfører å skulle ”spa” alle disse ordene og formene inn i den langt trangere norske språkrammen. Dette gjør at det i mange tilfeller kreves flere norske ord enn greske. Den greske syntaksen gir mulighet for svært lange snirklete setninger fulle av innskutte bisetninger hvor komma og punktum ofte er mangelvare! Alt dette gjør at det er umulig å oversette nygresk til den formen for muntlig norsk som vi finner hos dagens norske forfattere uten at det går utover forfatterinnens egenart og litterære stil. I denne oversettelsen har vi forsøkt å komme frem til et kompromiss. Vi forsøker så langt det er mulig å beholde de lange setningene etter at det er forsynt med div komma. De aller lengste søker vi imidlertid å dele opp.
Stråhattene er tidligere oversatt til Engelsk og Fransk. Den engelske oversettelsen er forferdelig! Oversetteren er amerikansk!
(”The Americans did not speak it for years!” Sitat professor Higgins”) Hun har hoppet over alle de ”litterære godbitene“, de som virkelig krever noe av oversetteren, de som gjør Limberaki. Resultatet er blitt en bok som passer for amerikanske småjenter! Det er betenkelig i og med at det greske kulturdepartementet har betalt oversettelse og utgivelse av den engelske versjonen.
Mens vi venter på den utgivelsen på legger jeg inn 1. kapittel. Jeg mottar veldig gjerne kommentarer! Det er en del ”brikker som skal falle på plass” før utgivelsen finner sted.

1. kapittel legges ut her.
Spesielt interesserte kan få oversendt den norske filen på 1. Sommer ved å sende meg en e-mail.
Sven Buchholz
Buchh2@otenet.gr (Buchh2@otenet.gr)