Plutselig satt vi på flyet til Hellas igjen. Det føltes slik. Vi hadde bestemt oss sent for at vi ville reise til Hellas igjen denne sommeren også, så vi hadde ikke hatt så lang tid å glede oss på. I tillegg var vi på jobb til og med den dagen vi reiste, slik at det føltes uvirkelig å sitte på flyet på vei til Hellas. Vi reiste først til Oslo, deretter med Norwegian fra Oslo til Kos kl. 23.45. Lite søvn ble det, men underlig nok var vi nokså pigge da vi landet på Kos kl. 04.45. Bagasjen kom greit, og så kunne vi gå ut i ankomsthallen. Så kom spørsmålet: Hvor reiser vi? Vi hadde ingen konkrete planer på forhånd. Denne øygruppen var ny for oss, og mulighetene for å oppleve nye greske øyer var mange. Det eneste vi hadde pekt oss ut på forhånd, var at vi ville konsentrere oss om området nord for Kos. Vi hadde sjekket båtruter til de nærmeste øyene. I ankomsthallen på flyplassen bestemte vi oss for å reise til Astypalea. Denne øyen syntes vi virket interessant i fjor da vi var på Amorgos, men det var ikke aktuelt å reise dit da. Dermed ble planen vår nå å ta taxi til Mastichari og båt til Kalymnos derfra. Det gikk en båt fra Kalymnos til Astypalea kl. 07.00, men den ville vi ikke rekke. Neste båt gikk lørdag kl. 07.00. Dette betydde to overnattinger på Kalymnos, men Astypalea lokket der langt ute i havet. Vi havnet i en lang taxikø blant mange andre nordmenn fra det samme flyet. En taxisjåfør ropte om det var to personer som skulle til Mastichari. Dermed kunne vi gå forbi den lange køen. I taxien satt to norske som også skulle til Astypalea. Resten av reisefølget deres satt i en annen taxi. Vi traff dem igjen flere ganger senere, både på Astypalea og Patmos. Vi ankom Mastichari rundt kl. 06.00. Etter en stund åpnet en av tavernaene, og vi satte oss ned og spiste feriens første frokost.
Kalymnos 3. - 5. juli
Ventetiden gikk fort, og kl. 08.00 gikk Kalymnos Star til Kalymnos by,
Pothia. Etter ca. 20 minutter ankom vi Pothia. Det var ingen romutleiere
på kaien. Vi gikk bortover havnepromenaden for å finne et
hotell, da vi ble stoppet av en mann på moped. Han hadde rom i Kantouni;
en liten landsby på vestkysten, 5 minutters kjøretur fra
Pothia. Vi forklarte at vi ville bo i Pothia siden vi skulle reise så
tidlig derfra. Mannen prøvde å overtale oss med: "Pothia
is too hot, Kantouni is nice and quiet, nice beaches". Da han lovde
å kjøre oss til båten lørdag morgen, var vi
lette å overtale. Vi ble kjørt til huset hans og mottatt
av hans kone. Stefanos Geriakos hadde et anlegg med to store hus med 16
rom/leiligheter som vendte ut mot et bassengområde. Selv hadde de
leiligheten sin i første etasje i det huset vi bodde i. Vi fikk
rom i andre etasje; et stort soverom, kjøkken/spiserom, bad, en
liten balkong på baksiden og en stor balkong som vendte ut mot bassengområdet.
Alt dette for 40 €! Vi ble budt på kaffe nede i leiligheten
deres. Da vi kom inn på kjøkkenet, hadde konen dekket til
god frokost. Hun snakket godt engelsk, og vi fikk god informasjon om landsbyen
og livet på Kalymnos. Etter frokosten gikk vi ut for å utforske
Kantouni. Det var en liten landsby med spredt bebyggelse og et lite torg
med noen kaféer, og kaféer og noen hoteller langs stranden.
Fra denne sandstranden gikk vi videre til noen små badebukter, så
kom vi til en ny strand med småsteiner. Etter en runde i landsbyen,
kjente vi at det var på tide med litt søvn. Flyreise om natten
krever sin pris. Den første dagen går med til å ta
seg inn igjen etter en natt med lite søvn.
Dagen etterpå våknet vi til hanegal. Vi nøt frokosten på en kafé på torget, og gledet oss over nesten tre ukers ferie i vente. Vi gikk utover langs strendene og slappet av og badet. Om kvelden reiste vi inn til Pothia. Der utforsket vi byen og spiste middag. I Pothia rådet det greske hverdagslivet. Neste morgen kjørte Stefanos Geriakos oss til kaien; det var god service tidlig om morgenen og vel verdt å bo i Kantouni. Han hadde rett. Det var godt å lande og senke skuldrene i den lille landsbyen. Kantouni, Pothia og det hyggelige vertskapet gav oss gode opplevelser på Kalymnos.
Astypalea 5. - 8. juli
Vi gikk om bord på Nissos Kalymnos, som forlot Pothia presis kl.
07.00. Det skulle vise seg at dette var den første av flere turer
med denne fergen. Etter tre timer var det land i sikte, og det imponerende
synet av Chora og vindmøllene kom fram da fergen nærmet seg
havnen. På kaien ventet 6-7 romutleiere. En mor med to unge døtre
som hadde Kaith rooms, tilbød oss rom med utsikt over havnen og
havet. De spurte hvor lenge vi ville bli, og vi sa tre netter; det passet
med neste ferge tilbake til Kalymnos. Så bar det inn i bilen der
det dukket opp flere små barn av døtrene, og opp de bratte
bakkene mot Chora. De leide ut rom i underetasjen av huset sitt, med terrasse,
fin utsikt, kjøkken og bad til 30 € per natt. Da kaffe og
kake var servert oss, fortalte den ene datteren at rommet kun var ledig
i to netter på grunn av en festival, men hvis vi ønsket å
bo der, skulle de ordne overnatting for oss den siste natten. Hadde de
sagt det på kaien, ville vi kanskje valgt noen andre, men nå
var vi her og takket for tilbudet. Familien var hyggelig og gjestfri;
kjøleskapet var fylt med grønnsaker og syltetøy og
én kveld stod det et fat med små runde boller kokt i smult
overstrødd med honning og nøtter. Bare så synd at
vi var så mette den kvelden! Rommet lå mellom Chora og havnebyen
Skala; det var bare en kort tur opp til Chora eller ned trappene til Skala.
 |
|
Astypalea sett fra fergen. |
Dagen var ennå ung, og det var tid for frokost/lunsj. Vi gikk ned til havnepromenaden og satte oss på en trivelig kafé som ble vår frokostkafé hver dag. Den gode stemningen og følelsen av å ha kommet til en liten, stille gresk øy var allerede her. Her kunne vi sitte lenge og nyte stillheten og utsikten utover den turkisblå sjøen. Senere tok vi bussen til Livadia. Vi liker best strender uten solsenger og parasoller, så vi spurte i en butikk om det var flere strender videre utover, og det var det. Så kjøpte vi parasoll. Det hadde vi snakket om å kjøpe i fjor, og nå var det like greit å få gjort det med en gang. Den kunne være god å ha på strender uten skygge. Vi gikk utover veien et godt stykke, så kom vi til stien nedover mot stranden; Tzanaki. Det var en fin liten strand med rullesteiner og fin utsikt til toppen av Chora. Neste dag gikk vi over noen klipper på stranden, og kom til en liten strand som vi hadde for oss selv. Om kveldene var det mest folk i Chora. Særlig lørdagskvelden var de greske familiene ute og prominerte. Vi spise på en trivelig familiedrevet souvlakitaverna, og fikk godt og saftig gyros-/souvlakikjøtt. Maten var så god at vi spiste her dagen etter også. Siste kvelden spiste vi på en taverna i havnen som hadde bord helt ned i strandkanten. Med utsikt til en opplyst Chora var det en magisk stemning.
 |
|
Chora på Astypalea. |
